søndag 17. september 2017

i et annet univers



Du vet når vi sover, og drømmer om ting som virker så virkelig. Som at du ligger i senga og holder rundt meg? Som i de drømmene du ikke eksisterer, og jeg har det veldig bra uten deg, fordi jeg ikke har møtt deg? Jeg tror at disse drømmene egentlig er små klipp fra et annet univers. Et parallelt univers. Fra et univers hvor vi fant hverandre fra starten av, og lever lykkelige sammen, resten av livet. Sånn som svanene gjør. For i det universet fant vi hverandre på rett sted, til rett tid. Jeg trenger aldri å tvile på at jeg er den eneste for deg, for hun finnes ikke i det universet.

Jeg tror på et parallelt univers. Eller jeg tror på fler. Du vet, at vi, du og jeg, og alle andre, lever i et annet univers, på en annen klode. Bare at utfallene er noe annet. I melkeveien, her vi bor, ligger vi i hver vår seng, så langt fra hverandre, selv om vi bor i samme by. Men i et annet univers, der ligger jeg i armkroken din, og vi ligger og ser på stjernene, og om vi ser et stjerneskudd, så trenger vi ikke ønske oss noe, for vi har jo hverandre.

Det er alltid deg jeg ønsker meg når jeg ser et stjerneskudd.

Det funka, bare ikke i dette universet.

Du fant meg i et feil univers. I det universet vi ikke lever i. For i dette universet, i melkeveien, var alt ment til å feile. Det kommer aldri til å bli oss her, fordi vi fant hverandre i ett av de andre, og lever lykkelige sammen der.

Men på en måte, så er det greit, å tenke at vi har det fint sammen der. I drømmene. I klippene fra de andre universene.

Det ble oss.

Bare ikke her i melkeveien.

tirsdag 5. september 2017

Martine´s haiketips


Nå regner jeg med at jeg har klart å inspirere mange av dere til å haike. Eller?  I hvert fall. Her er mine tips om du vil bli en like god haiker som meg.



  1. Stå i utkanten av en by/sted. Da er det større sansynlighet for at folk skal videre, enn inn i den byen du er i.
  2. Stå ved en bensinstasjon. Da har du andre muligheter om ingen stopper for tommelen. Du kan gå bort til folk og spørre om de skal den og den veien, og da får de også et annet inntrykk av deg, enn når du bare står der. Også har har du tilgang til do og mat om du skulle bli stående lenge.
  3. SMIL. Ingen vil ha en sur person i bilen.
  4. Lukt godt og ha rene klær. Selv om man er lenge på tur, og ikke har tilgang til dusj, går det an å vaske seg og holde seg ren fordet.
  5. Følg magefølelsen. Virker personen som stopper, litt spesiell, er det lov å si nei takk til kjøre.
  6. Lag skilt om hvor du skal. Eller bare lag et skilt. På mitt sto det jo "Håper du har plass". Jeg følte meg på en måte litt tryggere da jeg sto bak skiltet. Men da jeg glemte det i en bil, så lagde jeg aldri noe nytt, og jeg kom meg jo videre uten skilt også.
  7. Ikke ha noen reiseplan. Da er det lettere å komme seg fra sted til sted. 
  8. Sist, men ikke minst; Ha det gøy! Jeg har opplevd så mye kult som jeg aldri ville opplevd om jeg ikke gjorde det her. Også har jeg jo noen kule historier å fortelle videre. :)

Gi meg et lite pip da, om du skal ut og haike. :)

mandag 28. august 2017

Lofoten, fjelltur på Mannen


I dag var planen å gå opp på Mannen, et fint utsiktspunkt over Hauklandstranda.



Fjellturen startet litt bratt, men det ble slakkere etter hvert. Fin sti hele veien. Jeg tok igjen noen nordmenn som syns det var alt for bratt og slitsomt, men jeg syns ikke det var så ille som det de skulle ha det til. Etter ca. 45 minutter var jeg på toppen av Mannen (400moh).







Det var en fantastisk utsikt hele veien opp, for man går langs en fjellrygg. Jeg fikk noen til å ta bilde av meg, måtte jo ha bilde av meg og den fine utsikten. Turen ned var heller ikke så ille.









 Da jeg var tilbake var det egentlig bare å pakke ned teltet og komme seg videre. Mens jeg pakka ned, kjente jeg at jeg begynte å bli dritt lei hele teltet. Planen var å dra inn til "byen", til Leknes, å finne en café jeg kunne lade telefonen på. Det var lite med biler å haike med, så jeg begynte å gå. Men da stoppet det et hyggelig par, og de kjørte meg til et kjøpesenter på Leknes. Så satt jeg der i noen timer, og fikk ladet telefonen, før jeg haika meg videre.


Ante ikke hvor jeg skulle nå, og jeg kjente at jeg begynte å bli litt sliten og lei av å reise og sette opp og slå ned teltet. Så jeg begynte å leke litt med tanken på å dra hjem. Og til slutt så hadde jeg haika meg til Moskenes, og satt på kaia og ventet på båten til Bodø. Jeg kjente veldig på at turen var på veis ende, og at det hadde skjedd litt før jeg hadde tenkt, men det kom til å ta to døgn før jeg ville være hjemme også. Veldig trist, men også veldig deilig å tenke på at om to dager skulle jeg ligge i senga mi.

Lofoten ga meg hvert fall en fantastisk fin avskjed.






Lofoten, Hauklandstranda dag 2.



Etter en natt med lite søvn, fordi jeg trodde at teltet skulle blåse bort når som helst, var det ingen ting som var bedre enn å legge seg tilbake i soveposen, etter å ha spist frokost, og ligge der og lese mens regnet trommet på teltduken. Jeg sovnet igjen etterhvert, og sov helt til klokken var fire! Så da var det på tide å stå opp og komme seg ut en tur. Jeg tok med meg fiskestanga, for jeg visste at det var et vann litt oppi høyden.



Det var ikke lange veien til vannet, og jeg fikk napp på første kast. Den datt av igjen, men her var det hvert fall liv. På tredje kastet fikk jeg en ørret, men jeg syns den var litt liten. Litt etterpå fikk jeg en til, men den var også ganske liten. Fiska en times tid, men det gikk dårlig. Så jeg gikk tilbake til teltet. Ble dårlig med middag.. Hehe! Så satte jeg meg ut og leste litt, men det ble fort kaldt, så jeg gikk og la meg i teltet. Og da sovnet jeg faktisk ganske fort, enda jeg hadde sovet ganske lenge.

tirsdag 22. august 2017

Lofoten, Hauklandstranda


Da jeg våkna denne dagen, hadde jeg ingen planer om hvor jeg skulle videre, annet enn at jeg skulle prøve å komme meg ned fra fjellet.


Det var ganske grått vær, og veldig mye tåke, så jeg drøya litt med å gå ned. Men tåka letta, hvert fall litt, etter hvert, så jeg kom meg avgårde. På veien ned møtte jeg en mann fra Frankrike, og han var veldig redd for at jeg skulle skli og slå meg med den store sekken, siden det regna, og var ganske glatt og bratt nedover. Så han valgte å holde meg med selskap hele veien ned. På et tidspunkt spurte han om hvor gammel jeg er, og da sa jeg at han kunne jo gjette. Så sa han 18! Haha! Hyggelig det da.

Stien ned var ganske bratt...

Da vi var på lik linje med havet igjen, skiltes våre veier. Jeg var klissvåt, så jeg var spent på om noen ville plukke meg opp. Men det tok ikke lang tid før en fyr fra Tyskland plukka meg opp, og jeg fikk sitte på opp til hovedveien. Her tok det litt tid før noen stoppa, og de som stoppa var faktisk en fransk småbarnsfamilie på fem. De var skikkelig hyggelige, og skulle på vikingmuseum med barna, så jeg fikk haika ganske langt med de.

Første familien som plukka meg opp på turen.

Jeg vet ikke om du har hørt om Hauklandstranda, men den er kåret til Norges fineste strand, og nominert til en av verdens fineste strender. Og det var hit jeg etter hvert fant ut at jeg ville prøve å komme meg. Nå var jeg heller ikke så langt unna, så det så lyst ut. Ei dame stoppa etter hvert, og hun kjørte meg faktisk til stranda, selv om hun ikke skulle dit selv. Føler det har vært sånn veldig ofte på turen, og folk kjører gjerne litt lenger enn de må.

Det er ikke lov å overnatte i bobil/campingvogn her, men det er lov å telte. Likevel var det mange campa her. Det var ikke så mange telt, sikkert på grunn av været. Jeg fant meg en fin teltplass hvor det ikke var noen folk. Det var veldig deilig å få slått opp teltet, skifte til tørre klær og varme litt rett i koppen suppe.



Ull er gull.

Da jeg hadde fått varmen igjen, gikk jeg ut og tok litt bilder, og så var det egentlig bare å legge seg.





mandag 21. august 2017

Lofoten, Festvågtind.


Etter en god natts søvn på hotell, og en god frokost, var det på tide å få sekken på ryggen igjen og utforske mer av Lofoten. Været var fint, så hva er vel ikke bedre enn en fjelltur da?

Planen var Festvågtind, som de jeg haika med dagen før anbefalte, og jeg fant ut at det er et vann på veien opp, hvor det går an å telte. Så da var det bare å komme seg avgårde. Jeg gikk fra hotellet, og til der stien starta opp på fjellet. Det tok ca. 30 min å gå, men jeg brukte litt lengre tid, siden jeg tok en del bilder ogsånt på veien. Det var jo en helt ny verden når det er sol!







Ca. ved den steinrøysen mellom fjella gikk stien opp til fjellet.




Da jeg kom til stien, og hadde gått noen få meter oppover, røyk brystreima på sekken, noe som passa veldig dårlig. Sekken veide sikkert 25kg, og når ikke alt sitter som det skal, blir det jo enda tyngre. Men jeg fikk løst det på en måte. Helt i starten var det en steinrøys med mange store steiner som man måtte klatre på, og da ble jeg litt redd for at hele veien opp skulle være sånn, for da hadde jeg ikke klart å ta med sekken. Men heldigvis ble det fort en fin sti. Det var veldig bratt da, og jeg kjente etterhvert at det hadde vært deilig med gåstaver. Jeg gikk veldig sakte, og måtte ha en del pauser på veien, og det var flere folk som stoppa og sa de var imponert over at jeg gikk med sekken opp. Jeg sa at jeg hadde tenkt til å telte ved et vann.

Viktig å nyte utsikten på veien opp.

Da jeg hadde kommet et stykke, så jeg at noen lengre opp vinka og pekte mot høyre, og da jeg snudde meg mot høyre, så jeg litt av et vann. Lengre ned. Så jeg hadde klart å gå et stykke høyere enn vannet, og ganske langt ned så jeg en annen sti som førte til vannet. Jeg gadd ikke gå ned igjen til den stien, så jeg klatret over en steinrøys, og da så jeg hele vannet.




Da jeg kom meg ned til vannet, gikk jeg litt rundt, og fant en sykt fin teltplass med en veldig fin utsikt utover havet og litt av Henningsvær. Planen var egentlig å sette opp teltet, og så gå resten av veien opp, men da teltet var slått opp, var jeg egentlig godt fornøyd med det jeg hadde fått til. Så jeg ble bare der.






På kvelden ble himmelen helt fantastisk, og da skulle jeg faktisk ønske at jeg kunne delt dette med noen, for det var så fint! Men får delt det med dere nå da.


Her kosa jeg meg!