Haiketur, dag 4.

Etter noen timer med god søvn, var det på tide at Regine kjørte meg til fergekaia. Det var litt trist å si hadet, og ikke minst å forlate Vega, men tro meg, jeg kommer tilbake! Nå skulle jeg ta ferge fra Vega og over til et sted som heter Tjøtta. Båtturen tok ca. en time, og da jeg kom til Tjøtta, var jeg en av de siste som gikk av båten, så jeg fikk ikke prøvd å haike med noen av bilene som var med Ferga. Og da jeg fant et buss-stopp, fant jeg ut at dette var et bitte lite sted. Så her hadde jeg HVERT FALL ikke troa. Og det var lenge til neste båt skulle komme med flere turister. Men så stoppa bil nummer tre. Der satt Ove, som hadde passa hund i helgen, og leverte den tilbake til eierene, som var på den båten jeg var på. Han skulle til Sandnessjøen, så da satt jeg på med ham. Han virka som en veldig "tøff" type, men da han skulle slippe meg av, spurte han om han kunne få ta en selfie med meg! Haha! Men mobilen hans klikka, så det ble ikke noe av.

I Sandnessjøen sto jeg heller ikke lenge, før en eldre mann, Osvald tror jeg han het, plukka meg opp. Han skulle ikke lange veien, men virka som han syns det var hyggelig med selskap i bilen. Han slapp meg av på et sted som het Leland, og det buss-stoppet jeg ble sluppet av på, var på motsatt side av veien, enn hva jeg skulle, så jeg begynte å gå for å finne meg en bra plass å stå. Langt i det fjerne så jeg en parkeringsplass, så jeg satte kursen dit. Det visste seg å være en KIRKEGÅRD. Jaja. Følte meg veldig utilpass der. Biler blinka inn, og jeg hadde håp om at det var for meg, og ikke kirkegården. Men dessverre. Så jeg mista litt håpet tilslutt der. Klarte til og med å haike på en politibil, men de bare smilte og vinka. Men så kom Hilde. Hun hadde kjørt noen hun hadde hatt besøk av, til flyplassen i Sandnessjøen, og kjørt forbi meg da jeg gikk langs veien. Igjen var det tilfeldigheter, for hun kunne egentlig ha kjørt de hun hadde hatt besøk av, til Mosjøen flyplass, for det var nærmere for henne, men det visste ikke de hun hadde hatt besøk av, så de hadde bestilt fly fra Sandnessjøen. FLAKS for meg.


























Hilde slapp meg av ved E6, ved et sted som het Luktvatnet. Klokka var rundt 3 da jeg kom meg hit, og jeg kunne se et vann, så jeg tenkte at da var natten hvert fall redda, om jeg ikke skulle komme meg videre i dag. Men ikke lenge etter de tankene, kom Tone. Hun sa jeg kunne sitte på til Mo i Rana. Hun hadde allerede kjørt forbi en annen haiker, men ikke stoppa for den personen, og fått dårlig samvittighet, så da hun så meg, stoppa ho. Hun skulle faktisk til Lofoten, men sa at hun likte best å være alene. Men jeg var jo glad jeg kom meg litt lenger. Tone var hvert fall ei kul dame!

Hun satte meg av ved Coop Obs i Mo i Rana, og der har jeg vært før, så jeg vet at det er en do osv der. Så jeg satte meg et mål om at jeg skulle stå og haike frem til 17:00, og stoppa ingen før det, så skulle jeg gå inn der og spise litt og få gått på do. Men så stoppa Joakim, som hadde kjøpt bryllupsgave til foreldrene, men det han hadde kjøpt, funka ikke, så han måtte tilbake til Storforshei, som ligger rett før Saltfjellet, for å bytte det. FLAKS igjen for meg! Haha!

I Storforshei sto jeg ikke veldig lenge, før Tone, hun dama som skulle til Lofoten, stoppa. Hun lurte på om jeg var helt sikker på at jeg ikke ville sitte på, men jeg ville ikke være påtrengende, så jeg sa det gikk bra. Og det gjorde det, for ikke lenge etter stoppet en gutt og ei jente. De skulle til Hamarøy, som ligger bare noen timer fra Lofoten. HÆ? HÆ?! Skulle jeg virkelig komme så nærme Lofoten på dag 4?! Ohyeah! Henrik og Margrete er søskenbarn, og var på vei til en begravelse. De var veldig koselige, og det var god stemning i bilen. Det her var jo faktisk også første gangen jeg ble plukket opp med flere enn én person i bilen. Så det var litt deilig å bare sitte i baksetet og slappe av, og ikke måtte sitte og prate hele tiden.

Etter nesten 300km, ble jeg sluppet av i Ulvsvåg. Planen var å haike meg videre mot Narvik, men herfra kunne jeg se Lofotveggen, og når man kan se målet sitt, så kan jeg si det sånn at da frister det å ta korteste veien. Så da fant jeg ut at jeg skulle finne et sted å sove her, og komme meg til Lofoten dagen etter!

Fjellkjeden helt bakerst er Lofotveggen!

Jeg fant en plass ved havet, hang opp hengekøya, og fikk lagt meg. Men så kom myggen. Jeg fikk på et tidspunkt lyst til å bare løpe fra alt, for det var SÅ mye mygg. Tok på meg lue og vanter for å beskytte meg litt, og til slutt måtte jeg legge meg under soveposen. Var jo veldig lyst ute også, så da fikk jeg tilslutt sove.

Grei utsikt fra hengekøya, når man kan se bort på målet sitt!

Denne dagen ble det faktisk dobbel rekord! Jeg satt på med 6 forskjellige biler, og jeg la 473km bak meg!

Dagens etappe ble: Båt: Vega -  Tjøtta = 23km 

Tjøtta -  Sandnessjøen - Leland - Luktvatnet - Mo i Rana - Storforshei - Ulvsvåg = 473 km.

4 menn og 2 damer.

(Om du vil se filmsnutter fra turen, kan du gå inn på Facebooksiden min ved å klikke HER.)